Begreper

Grunnverdier er ikke mål i seg selv, men den etiske bæreevnen i handlingen. De viser ikke bare hva mennesket vil oppnå, men hvordan mennesket bærer ansvar, møter andre og forblir troverdig gjennom prosessen.

ÆRA

1. Ærlighet
2. Respekt
3. Ansvar

RYTME

1. Rettferdighet
2. Ydmykhet
3. Troverdighet
4. Mening
5. Empati

Mens ÆRA virker som nåtidsaktive situasjonsverdier, virker RYTME som prosessverdier i dialogens dypere lag. Her søker mennesket å gjenkjenne rettferdighet, ydmykhet, troverdighet, mening og empati hos den andre — formet av erfaring, sammenheng og tidligere handlinger.

Resultatverdier er verdier mennesket først mottar som gave i avhengighet, og senere kan motta som svar på handling. De uttales ikke alltid direkte, men avgjør ofte om mennesket oppleves som bærbart, troverdig og verdig i relasjon.

1. Lojalitet
2. Integritet
3. Tilhørighet
4. Trygghet
5. Fellesskap
6. Fred
7. Stabilitet
8. Tillit over tid

Det barnet gis uten forutsetning, må den voksne gjøre seg mottakelig for gjennom handling.

Urkrefter er de dypere kreftene i mennesket før de blir etiske eller destruktive. De er ikke onde i seg selv. De er rå krefter som må forstås, modnes og forvaltes.

1. Frykt
2. Begjær
3. Empati
4. Vilje
5. Instinkt
6. Tilknytning
7. Aggresjon
8. Lengsel

Urkrefter er menneskets tidlige grunnkrefter før etisk ansvar er utviklet. De springer ut av behov, drift, reaksjon og avhengighet. Først formes de moralsk gjennom trygghet, grenser og speiling; senere formes de etisk når mennesket selv kan delta i ansvar, relasjon og valg

Skygger er forvrengninger som binder urkraften, forvrenger relasjonen og verdiene, og kan forsøke å ta makten. De er ikke urkrefter i seg selv, men kan bruke frykt, begjær, aggresjon, skam eller lengsel som begrunnelse for kontroll, selvforsvar, dominans eller fravær av ansvar. Når skyggene får feste over tid, kan de forme identitet og karakter for overlevelse — særlig når svakheter, sår, feil og ansvar ikke eies eller realiseres.

1. Løgn
2. Manipulasjon
3. Kontrollbehov
4. Forakt
5. Skam
6. Fanatisme
7. Misunnelse
8. Grådighet
9. Isolasjon
10. Likegyldighet
11. Maktspill
12. Offerrolle

TIDENS ROLLE I ETIKKEN

Tidens rolle i etikken handler om hvorvidt verdier modnes, gjentas, låses eller forvandles. Når verdier bæres sunt, kan tid gi læring, reparasjon og rytme. Når skygger tar makten, kan tiden låses i mistanke, kontroll og gjentakelse. Da stopper ikke klokken, men læringen.

Situasjonsbasert etikk betyr at verdier må forstås i lys av situasjon, rolle, makt, relasjon og tid. En verdi virker ikke likt i alle sammenhenger. Ærlighet i trygghet er noe annet enn ærlighet under press. Respekt i kjærlighet er noe annet enn respekt i maktspill. Derfor må etikk ikke bare spørre hvilke verdier som brukes, men også hvor, hvordan og under hvilket press de brukes.

1. Affinitetsetikk – verdier i møte med tiltrekning, empati, begjær, kjærlighet og verdi-affinitet.
2. Relasjonsetikk – verdier i møte med tillit, respekt, ansvar, grenser og nærhet.
3. Samfunnsetikk – verdier i møte med fellesskap, institusjoner, rettferdighet, trygghet og tilhørighet.
4. Politisk etikk – verdier i møte med makt, narrativ, verdighet, troverdighet og beslutninger.
5. Nødsetikk – verdier i møte med fare, press og krise, der skade må begrenses.

Relasjonelle verdier er verdier som blir synlige mellom mennesker. De viser hvordan mennesket møter, holder og svarer den andre i relasjon. Gjennom VIT kan verdiene undersøkes: Hva blir vist, hva blir ivaretatt, og hva blir tålt?

1. Tillit
2. Verdighet
3. Integritet
4. Troverdighet
5. Lojalitet
6. Nærvær
7. Gjensidighet
8. Forpliktelse
9. Grense
10. Anerkjennelse
11. Tilgivelse
12. Vennskap
13. Kjærlighet

I relasjonsmatrisen brukes verdiene som lesepunkter for relasjonens kvalitet. De viser hvor det finnes tillit, grense, nærvær og gjensidighet — og hvor relasjonen mister etisk bæreevne.

Strukturverdier viser hvor verdier får kraft eller mister kraft. De gjør det mulig å se om verdien bæres av mennesket, av møtet eller av rammene rundt.

• Individ
• Relasjon
• System
• Fellesskap
• Institusjon
• Undergrunn

Når strukturen rundt mennesket bryter sammen, må bevisstheten bruke sin kraft på å overleve i stedet for å forstå. Først når strukturverdiene er stabile, kan den kognitive kapasiteten brukes til innsikt, valg og relasjon. Strukturverdier er ikke “verdier” i klassisk forstand – de er betingelser for at verdier kan eksistere over tid

Systemiske begreper handler om hvordan verdier formes, støttes eller forvrenges av samfunn, institusjoner, regler og maktstrukturer. Her går vi fra mennesket og relasjonen til systemet.

1. Rettferdighet
2. Struktur
3. Makt
4. Rolle
5. Ansvarslinje
6. Åpenhet
7. Kontroll
8. Forvaltning
9. Fellesskap
10. Institusjon
11. Regelverk
12. Fordeling
13. Tillitsbalanse
14. Systemisk tvang
15. Systemisk frivillighet

Dette er en oversikt med korte forklaringer, ikke full teori. Hver modell får senere egen fordypningsside.

1. ÆRA
2. VIT
3. TÆI
4. RYTME
5. LITT
6. SKAFT / MANUS
7. Etisk Tripod
8. Relasjonsmatrisen
9. Skyggespeilet
10. Tillitens tre nivåer
11. Frihet som etisk valuta